Julie Hjellbakk Pettersen om bransjen og internship i Tafjord Kraft Varme


Les om Julie sitt første møte med bransjen gjennom Tafjord Kraft Varme i Ålesund. TKV er et datterselskap i Tafjord Kraft konsernet som er det største energi selskapet i Nord-vest landet.

Julie_TKVMitt første møte med TKV vil jeg kalle et morsom lykketreff, og jeg tenker fortsatt tilbake på kor veldig tilfeldig det var.

Jeg studere Ingeniør i Fornybar energi ved NTNU Kalvskinnet. Kalvskinnet er et lite campus i forhold til Gløshaugen og semesteret før jul var det mye byggearbeid på skolen og mange rom var stengt. Dette medførte at studentene måtte være oppfinnsom for hvor de skulle sitte og lese. Jeg hadde funnet meg et stille område på labben hvor jeg fikk jobbe i fred og ro.

Når jeg satt der kom det plutselig en dame inn, og braut stillheten. «Hei, veit du kor lese salen er?». Fordi vi manglet lesesaler for tiden og det var et sårt tema, la jeg ut om akkurat dette og klaget meg over det. Damen ser på meg og smiler: «Er du fra Ålesund?» var neste spørsmål. Noen som jeg trur kom tydelig fram på grunn av dialekten min.

JUlie_selfieEtter en kort samtale hadde jeg fått vite at hun jobbet i TKV i Ålesund og var i Trondheim for å spesialisere seg i et kjemi evne. Det ble også nevnt sommer jobb og et spørsmål om ikke jeg hadde tenkt å søke. Når damen som het Anne–Berit Salen gjekk derifra satt jeg igjen med en e-post adresse, et navn, og en kriblende mage følelse. Dette var en mulighet jeg ikke kunne la slippe unna.

Omtrent et år etter sitter jeg med min egen pult på kontorlokalet til Tafjord Kraft Varme og kikker ut vinduet og ser på forbrenningsanlegget med de to store pipene som slipper ut varm damp.


Den største overraskelsen

I denne bransjen kjøper og selger de avfall. Dette høyrest kanskje absurd ut, hvem vil vel ha det som er ødelagt og som du ser på som verdi løst? Jeg hadde heller aldri trudd at det lå så mye bak det som skjer med avfallet etter vi har kastet det. En ting er sikkert, det er sjeldent tilfeldig hvor det havner. Avfallsbehandling er et stort tema i alle kommuner, og i sommer har jeg bare fått et lite innblikk i hva som skjer i min kommune.

Tafjord_julie
Miljø, klima og Ressurser

Avfall er en stor ressurs!

Det er nok få som er klar over det men her i Ålesund kommune er det faktisk avfall som varmer opp et flertall av skolene, sjukeheimene, kjøpesenteret og andre offentlige bygg. I energigjenvinningsanlegget på Grautneset brenner de daglig i gjennomsnitt 260tonn avfall. Energien blir brukt til å varme opp fjernvarme og noe til å generere strøm med en dampturbin. Når avfallet blir brent blir røyken ført gjennom et renseanlegg, ut av renseanlegget kommer bare ren damp. Så CO2 utslippene er lik 0. Asken/slammet etter forbrenningen blir sendt til nærmeste gjenvinningsanlegg. Hvor det blir det renset og sortert, helt ned til de fineste sandkorn med metall. Det lille som er igjen av giftig avfall blir kjørt på deponi.

Jeg mener at energigjenvinningsanlegge som det på Grautneset er veldig viktig bidrag i avfalls håndteringen i landet vårt. Med slike anlegg kan vi spare veiene og miljøet for mye transport til og fra utlandet med avfall som vi ikke behandler selv.

Tafjord_julie2Sirkulær økonomi

I praksis er sirkulær økonomi å sørge for at ressursene blir brukt opp igjen på en måte som er lønnsomt for miljøet og klima.

TKV sin rolle er å ta ut av kretsløpet det som ikke hører hjemme der, f.eks miljøgifter. De utnytter ressurser som ikke kan gjenbrukes eller resirkuleres. De brenner og uskadelig gjør avfall som ellers kunne havnet på deponi og dannet metangass. Metall som ikke blir samlet inn blir lettere gjenvunnet i samarbeid med gjenvinningsanlegget. I tillegg bidrar fjernvarmen til at Norge kan eksportere mer miljøvennlig vannkraft til utlandet, og redusere forbruk av fossile brensel der.

Min rolle har vert å bidra med å tenke fremover og tenke nytt. Jeg har for eksempel gjort en undersøkelse for muligheten for å fa til et marked for hydrogen her i Ålesund, slik at TKV kan bidra til å kutte CO2 utslipp fra transportsektoren. I tillegg har jeg sett på hvordan TKV kan effektivisere forbrenningsanlegget ved å utnytte varmen de får bedre.

I tillegg ser TKV på framtiden og vurderer flere løsninger for hvordan de skal bruke den ekstra energien de får av avfallet.

 

Hva har jeg lært?

I løpet av internshipet har jeg fått et innblikk i en ingeniørs arbeidsdag. Jeg har vært med på inspeksjoner av pumper, varmevekslere og forbrenningsovner. Jeg har vært med på å kartlegge lekkasjer i fjernvarme nett, og sett hvordan en bygger ut nettet etter hvert som det kommer flere kunder. Jeg har til og med bidratt med å holde omvisning for 9.klassinger på forbrenningsanlegget.

De har ikke bare vært praktiske oppgaver, det var møter og små konferanser som jeg også har fått deltatt på. I tillegg har jeg prøvd hvordan det er å ha lange dager på kontoret.

Jeg har lært at avfallsbransjen er stor, mye større enn jeg i utgangspunktet tenkte. Jeg har lært at det ikke er noe fasit på hvordan avfall skal behandles. Mange faktorer spiller inn, de viktigeste er nok ressurser og klima på det bestemte geografiske området.

Jeg har lært hvordan et fjernvarmenett er bygd opp og hvordan det blir regulært for å tilpasse etterspørselen. For eksempel var jeg fram til i sommer uvitende om at svømmehallen og kjøpesenteret jeg bruker, er varmet opp av avfall som jeg har kastet.

Jeg har lest meg opp på fremtidens drivstoff hydrogen og hva som må gjøres for at Norge som nasjon skal greie å kutte ned på CO2 utslippene i transportsektoren. Hydrogen er på vei opp og frem, og flere burde se på det som et godt alternativ.  

Internshippet har gitt meg et innblikk i en bransje som jeg hadde veldig lite kunnskap til fra før. Det har engasjert meg i viktige dilemma rundt avfallshåndtering som samfunnet står ovenfor og motivert meg til å jobbe videre med utdanningen min slik at jeg kan bli mer opplyst og mer bevisst på hva som skjer i forhold til den bærekraftige utviklingen. I tillegg har jeg fått jobbet med en inspirerende og kjempe hyggelig gjeng hos Tafjord Kraft Varme.

Avfall er spennende!

-Julie Hjellbakk Pettersen